Rettleiar for elevane sin digitale kompetanse

Innleiing

Elevane ved dei offentlege skulane i RITS-kommunane – Sauda, Suldal, Hjelmeland og Strand – har sidan hausten 2019 fått utdelt kvar sin iPad eller Chromebook som skal brukast til skulearbeid. Dette forpliktar skulane til å utvikla god pedagogisk digital praksis, samtidig som skulane har fått fleire nye hjelpemiddel som kan brukast når elevane skal få opplæring i digitale ferdigheiter.

Digitale ferdigheter er éi av dei fem grunnleggande ferdigheitene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20). Kort fortalt handlar digitale ferdigheiter om at elevane skal få trening i å bruka digitale verktøy når dei jobbar med skulefaga: Elevane skal kunna innhenta og behandla informasjon, vera kreative og skapande med digitale ressursar, og kunna kommunisera og samhandla med andre i digitale omgjevnader. I tillegg skal elevane kunna bruka digitale ressursar, på ein fornuftig og forsvarleg måte, for å løysa praktiske oppgåver. Digitale ferdigheiter handlar òg om å utvikla digital dømmekraft, ved å tileigna seg kunnskap om og gode strategiar for nettbruk.

Denne rettleiaren skal, saman med nasjonale strategiar og læreplanverk, peika ut retninga for bruken av digitale ressursar i opplæringa i grunnskulane i RITS-kommunane.

Kort om prosessen: Fagnettverk skule har tatt ansvar for å utvikla éin felles EDK-rettleiar. Fagnettverket består av éin lærar-representant frå kvar av dei fire RITS-kommunane. Denne rettleiaren er sterkt inspirert av EDK-planen som Nordre Follo kommune har utvikla i samarbeid med OsloMet. Når fagnettverket er ferdig med sitt første utkast av EDK-rettleiaren, blir den sendt på høyring til dei tilsette ved skulane, elevråda/ungdomsråda, FAU og PPT.

Mål for EDK-rettleiaren

Elevane skal utvikla kunnskapar, ferdigheiter og haldningar som trengst for å kunna meistra liva sine, og kunna delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Målet med denne rettleiaren er å sikra at skulane bruker digitale verktøy på ein god måte, slik at elevane våre blir rusta til å leva godt, både nå og i framtida.

EDK-rettleiaren beskriver korleis grunnskulane i RITS-kommune – Sauda, Suldal, Hjelmeland og Strand – skal arbeida med å utvikla elevane sin digitale kompetanse og medborgarskap, slik at alle elevane får omtrent den same opplæringa. Skulane har ansvar for å sikra at elevane lærer det dei treng å læra frå skuleår til skuleår, samtidig som det skal vera ein tydeleg samanheng i utviklinga av elevane sin digitale kompetanse.

Sjølv om EDK-rettleiaren først og fremst skal vera eit verktøy for skulane, vil elevar og føresette kunna bruka den til å lesa om korleis skulane jobbar med elevane sin digitale kompetanse.

Forankring i læreplanverket

Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20) definerer fem grunnleggjande ferdigheiter som alle elevar bør ha. Desse ferdigheitene er viktige for å kunne læra og forstå fag, men dei er òg nødvendige for å utvikla identitet og sosiale relasjonar, samt å kunne delta i utdanning, arbeids- og samfunnsliv. EDK-rettleiaren byggjer på ei forståing av at grunnleggjande digitale ferdigheiter grip inn i både skulefaga og alle dei andre grunnleggjande ferdigheitene.

Oppbygging av rettleiaren

EDK-rettleiaren er delt inn i fem delar:

1. Overordna gjennomgang av kunnskapsgrunnlaget for planen. Dette omfattar forankring i forsking og offentlege dokument som digitaliseringsstrategi, ulike rammeverk og læreplanverket.
2. Beskrivelse av den digitale medborgaren sine ulike kompetanseområde, basert på kunnskapsgrunnlaget i del 1.
3. Progresjonsplan, som viser den digitale kompetansen som elevane skal ha etter 2., 4., 7. og 10. trinn, samt forslag til digitale verktøy som kan brukast i arbeidet.
4. Presentasjon av digihjulet og/eller den gode økta (modellar for planlegging av undervisning).
5. Døme på undervisningsopplegg for utvikling av elevens digitale kompetanse innan dei ulike kompetanseområda. Døma er forankra i LK20 og strukturert med utgangspunkt i éin av planleggingsmodellane).

Progresjonsplanen er utarbeidd i tråd med kompetansemåla i læreplanverket, for å sikra ei naturleg utvikling av dei fem kompetanseområda gjennom heile grunnskuleløpet. Planen byggjer på kompetansemåla der det digitale er klart og tydeleg formulert. Dei fleste punkta i progresjonsplanen er ikkje direkte knytt til ordlyden i kompetansemåla, fordi ein skal kunne jobba med ferdigheitene på tvers av fag. Nokre stader vil ein likevel kunne kjenna igjen ordlyden frå kompetansemåla i enkelte fag.

Det er faglærarane som kjenner faget sitt best, og det er difor faglærarane som må sikra at dei underviser ut frå kompetansemåla i dei enkelte faga.

Progresjonsplanen er meint som ei støtte til lærarane, for å utvikla elevane sin digitale kompetanse i, på tvers og uavhengig av fag. Progresjonsplanen inneheld kunnskapane, ferdigheitene og haldningane som eleven skal utvikla.

Progresjonsplan

Progresjonsplanen følgjer kompetansemåla og skal sikra ei naturleg utvikling av dei fem kompetanseområda gjennom heile grunnskulen. Ho byggjer på kompetansemåla der det digitale er tydeleg formulert. Dei fleste punkta i planen er ikkje knytte direkte til ordlyden i kompetansemåla, fordi ein skal kunna arbeida med ferdigheitene på tvers av fag. Nokre stader vil ein likevel kjenna igjen formuleringar frå kompetansemåla.

Faglærarane kjenner faget sitt best, og dei må sikra at kompetansemåla blir oppfylte i sine fag. Progresjonsplanen er meint som ei støtte for lærarane til å utvikla elevane sin digitale kompetanse i, på tvers av og uavhengig av fag. Ho peikar på kunnskapar, ferdigheiter og haldningar elevane skal utvikla knytt til det digitale. Planen er laga med mål etter 2., 4., 7. og 10. trinn, slik at progresjonen følgjer LK20. Her kan lærarane òg finna forslag til digitale ressursar som kan brukast i arbeidet for å nå desse måla.

Etter 2. trinn

Etter 4. trinn

Etter 7. trinn

Etter 10. trinn