Om tenesta
Dysmate er dysleksitestar som har blitt utvikla for å kartleggja lese- og skrivevanskar og dysleksi hjå barn, ungdom og vaksne.
Testane byggjer på mange års forsking og består av både screeningtestar og oppfølgingstestar.
Testane er digitale og enkle å administrera. Ein screeningtest tek vanlegvis rundt 40–45 minutt, og kan gjennomførast på ei heil gruppe eller klasse samtidig. Oppfølgingstestane tek om lag 15–25 minutt, og må gjennomførast 1:1, med testleiar og testkandidat. Testane er normerte, og resultata er tilgjengelege rett etter at testen er ferdig.
For å ta i bruk Dysmate må testleiar gjennomføra eit obligatorisk sertifiseringskurs. For å bli testleiar må ein ha utdanning som lærar, førskulelærar, spesialpedagog, logoped, psykolog eller tilsvarande kompetanse.
Rapport frå pilotering
Styrker
- Meir effektiv testing, og kjem dermed gjennom fleire elevar samtidig.
- Meir lystbetont for elevane å gjennomføra, samanlikna med Logos.
- Vesentleg mindre etterarbeid for testleiar.
- Moglegheit for å gjennomføra screeningtestar i større grupper/heile klassar.
- Vurderinga/resultata vil bli meir objektive, sidan alt føregår med den same, oppleste stemmen.
- NAV Hjelpemiddelsentralen godkjenner òg tildeling av lisens til Lingdys Pluss på bakgrunn av Dysmate-testing.
- Positivt at ein kan gjennomføra screeningtest heilt ned i første klasse.
- Betre visuelt bilete av skiljet mellom dysleksi og språkvanskar, betre overblikk over kandidaten sine testresultat.
Svakheiter
- Dysmate blir ein meir "kognitiv" test enn Logos sin hurtigbenevningstest, sidan kandidaten både skal nemna figurar og fargar samtidig.
- Har opplevd at deltesten hurtignemning krev meir forklaring frå testleiar, enn berre det som den innspelte stemmen forklarer.
- I oppfølgingstesten bør testleiar kunna justera resultatet etterpå, viss ein har trykt feil undervegs i testen.
- I tillegg til rapporten frå Dysmate, er testleiar nøydd til å gjera ei meir heilskapleg vurdering, for eksempel språkbakgrunn, lærevanskar, vurdera sekundærfaktorar, etc.
- Dei som ikkje har erfaring med testing i Logos, vil slita med å føreslå tiltak etter å ha gjennomført testing i Dysmate.
- Læringsbrett fører til nokre feilkjelder i Ordkjedetesten, kontra ordkjedetest på papir (vanskelegare å vera nøyaktig med oppdeling av ord på skjerm).
- Skrivetesten: Handlar det om dysleksi, eller handlar det om tastaturferdigheiter? Skrivetesten er ikkje nok til å gje indikasjonar om dysleksi, men kan hjelpa testleiar til å forstå resultata på Orddiktat.
- Verken screening- eller oppfølgingstesten gjev høve til å testa leseflyt og korleis kandidaten les, slik som ein til dømes kan i Logos.
Parallellitetskrav: Dysmate finst både på nynorsk og bokmål.
Tilsvarande tenester: Logos