Om tenesta

Dysmate er dysleksitestar som har blitt utvikla for å kartleggja lese- og skrivevanskar og dysleksi hjå barn, ungdom og vaksne.

Testane byggjer på mange års forsking og består av både screeningtestar og oppfølgingstestar.

Testane er digitale og enkle å administrera. Ein screeningtest tek vanlegvis rundt 40–45 minutt, og kan gjennomførast på ei heil gruppe eller klasse samtidig. Oppfølgingstestane tek om lag 15–25 minutt, og må gjennomførast 1:1, med testleiar og testkandidat. Testane er normerte, og resultata er tilgjengelege rett etter at testen er ferdig.

For å ta i bruk Dysmate må testleiar gjennomføra eit obligatorisk sertifiseringskurs. For å bli testleiar må ein ha utdanning som lærar, førskulelærar, spesialpedagog, logoped, psykolog eller tilsvarande kompetanse.

Rapport frå pilotering

Styrker

  • Meir effektiv testing, og kjem dermed gjennom fleire elevar samtidig.
  • Meir lystbetont for elevane å gjennomføra, samanlikna med Logos.
  • Vesentleg mindre etterarbeid for testleiar.
  • Moglegheit for å gjennomføra screeningtestar i større grupper/heile klassar.
  • Vurderinga/resultata vil bli meir objektive, sidan alt føregår med den same, oppleste stemmen.
  • NAV Hjelpemiddelsentralen godkjenner òg tildeling av lisens til Lingdys Pluss på bakgrunn av Dysmate-testing.
  • Positivt at ein kan gjennomføra screeningtest heilt ned i første klasse.
  • Betre visuelt bilete av skiljet mellom dysleksi og språkvanskar, betre overblikk over kandidaten sine testresultat.

Svakheiter

  • Dysmate blir ein meir "kognitiv" test enn Logos sin hurtigbenevningstest, sidan kandidaten både skal nemna figurar og fargar samtidig.
  • Har opplevd at deltesten hurtignemning krev meir forklaring frå testleiar, enn berre det som den innspelte stemmen forklarer.
  • I oppfølgingstesten bør testleiar kunna justera resultatet etterpå, viss ein har trykt feil undervegs i testen.
  • I tillegg til rapporten frå Dysmate, er testleiar nøydd til å gjera ei meir heilskapleg vurdering, for eksempel språkbakgrunn, lærevanskar, vurdera sekundærfaktorar, etc.
  • Dei som ikkje har erfaring med testing i Logos, vil slita med å føreslå tiltak etter å ha gjennomført testing i Dysmate.
  • Læringsbrett fører til nokre feilkjelder i Ordkjedetesten, kontra ordkjedetest på papir (vanskelegare å vera nøyaktig med oppdeling av ord på skjerm).
  • Skrivetesten: Handlar det om dysleksi, eller handlar det om tastaturferdigheiter? Skrivetesten er ikkje nok til å gje indikasjonar om dysleksi, men kan hjelpa testleiar til å forstå resultata på Orddiktat.
  • Verken screening- eller oppfølgingstesten gjev høve til å testa leseflyt og korleis kandidaten les, slik som ein til dømes kan i Logos.

Parallellitetskrav: Dysmate finst både på nynorsk og bokmål.

Tilsvarande tenester: Logos

Plattform
Bruksområde
Digital kompetanse
Er tenesta godkjent?
Tenesta er godkjent for bruk i Hjelmeland, men ikkje godkjent i Sauda, Suldal og Strand.
Kva kommunar bruker tenesta?
Korleis loggar ein på?
Feide
Kor blir filene lagra?
Filene blir lagra i skyteneste hjå leverandør
Korleis er lisensmodellen?
Tenesta er lisensbasert (betalt)
Databehandlarar
  • Leverandør: Literate AS
  • Underleverandør(ar): Amazon Web Services EMEA SARL, Uninett AS, Benzin AS, Signicat AS
  • Personopplysningar blir ikkje utleverte til tredjepart.
  • Personopplysningar blir ikkje overførte til tredjestat.
Juridisk
  • Behandlingsføremål:

    Føremålet med behandlinga er å kunna levera og administrera Dysmate sine dysleksitestar. Dysmate sitt testbatteri er delt i to, med ulikt føremål:

    • Screeningtestane blir brukte på enkeltelevar, grupper eller heile klassar, for å avdekka og fanga opp elevar som strevar med lesing og skriving, så tidleg som mogleg i utdanningsløpet. Elevar som skårar meir enn eitt standardavvik under gjennomsnittet på minst 2–3 av markørane i screeningtesten, blir undersøkte nærare med oppfølgingstestane.
    • Oppfølgingstestane kan – saman med utfyllande informasjon om eleven si lese-/skriveutvikling og familiehistorikk – danna grunnlaget for å stilla ein dysleksi-diagnose, som gjev skulane informasjon om eleven sine vanskar og utløyser ein del rettar for desse elevane.
  • Behandlingsgrunnlag: Nødvendig for å utøva offentleg mynde. Opplæringslova § 11-2 pålegg kommunane å følgja med på utviklinga til elevane, slik at ein kan setja i verk eigna tiltak dersom det er tvil om at ein elev har tilfredsstillande utbytte av opplæringa. Opplæringslova § 11-3 har eit særskilt krav til at kommunen allereie på 1.–4. trinn raskt skal gje elevane eigna intensiv opplæring, viss eleven står i fare for å ikkje ha forventa progresjon i lesing, skriving eller rekning. Opplæringslova § 25-1 gjev kommunane heimel til å behandla personopplysningar når det er nødvendig for å utføre oppgåver etter lova. For å kunna følgja med på utviklinga til elevane, og raskt gje elevane eigna intensiv opplæring, treng kommmunen testverktøy som gjer det mogleg å fanga opp elevar med lese- og skrivevanskar og risiko for dysleksi. I Dysmate-testane behandlar kommunen helseopplysningar gjennom anamnese, som eit tilval for screeningtestane for ungdommar, og i oppfølgingstestane, som er kognitive testar. Kommunen har heimel til å behandla desse særskilte personopplysningane i samsvar med opplæringslova § 25-1.
Personopplysningar
  • Følgjande brukarar blir registrerte i tenesta: elevar, tilsette
  • Følgjande personopplysningar blir lagra i tenesta: namn, fødselsdato, fødselsnummer, telefonnummer, e-postadresse, målform, rolle, eining, organisasjon, fagleg progresjon, sensitive personopplysningar
Sikkerheitstiltak
  • Rutinar for lagring og sletting:

    Kommunen har ansvaret for å sikra at retningslinene blir følgde:

    • Pålogging skal berre skje via Feide.
    • Skulen må etablera retningsliner for korleis informasjonen skal handterast. Dette gjeld både fysiske og digitale dokument til gjennomgang/vurdering med logoped og eventuelt føresette, samt overføring til arkivsystem.
    • Lærar som skal gjennomføra test av elev, må ha gjennomført kurs for å bli sertifisert testleiar.
    • Det er berre tilsette som har sertifiseringskurs som kan få tilgang til tenesta.
    • Når ein lærar med Dysmate-tilgang sluttar, må skulen gje beskjed til leverandør, slik at brukarkontoen blir sletta.

    Alle testar blir automatisk og permanent sletta etter 3 år, då det ikkje er føremålstenleg å lagra desse opplysningane lenger enn 3 år.

    Testadministrator kan òg sletta brukte og fullførte testar som er 3 månader gamle. Testane blir automatisk sletta éin månad etter at testadministrator har merka dei for sletting.

    Når kommunen seier opp avtalen, blir alle personopplysningar sletta seinast 90 kalenderdagar etter at hovudavtalen opphøyrer.

  • Organisatoriske sikkerheitstiltak: grundig opplæring i bruk av tenesta, rutinar for bruk av tenesta, inngått avtale med leverandør, systemansvarleg i kommunen, dokumentasjon av tenesta
  • Tekniske sikkerheitstiltak: fleirfaktor-autentisering, passordbeskyttelse, kryptering, tilgangsavgrensing, overvaking og logging
Personvernrisiko
Svært høg – Det blir lagra sensitive personopplysningar om elevane, som for eksempel ikkje-anonyme spørjeundersøkingar om læring og trivsel, fritekstfelt som legg opp til å skriva inn sensitive personopplysningar, eller liknande.
Personvernstatus
  • Gjennomført innleiande vurdering?
  • Gjennomført risiko- og sårbarheitsvurdering?
  • Signert databehandlaravtale?
    Hjelmeland
  • Revisjonsfrist
    09.01.2026
Personvernombod
Strand kommune
Vel målgruppe: